Tilbake som
varaordfører
Den siste uka har
gått med til å levere ”stafettpinnen” videre til vår nyvalgte ordfører, retur
til varaordførerjobben jeg er valgt til, og ikke minst retur til min sivile jobb
i familieselskapene i Næringshagen på Toft. Selv om ordførerskiftet formelt
sett skjedde umiddelbart etter valget den 12. september, har dagene etterpå
vært tidkrevende for å få sikret en god ”veksling” og overlevering av
”stafettpinnen” så raskt som mulig.
I henhold til kommunestyrets vedtak skal
varaordførerstillingen utgjøre 30 % av ordfører, men denne uken har den nok
vært nærmere 150 % av full stilling.
Jeg tror imidlertid dette er riktig
ressursbruk for å sikre kontinuitet i arbeidet med de mange sakene som var på
gang. Dialogen med den nyvalgte ordføreren, som også har hatt mer enn nok å
henge fingrene i, har etter min mening gått svært bra. På noen områder er
ansvaret overført til nyordføreren, og på noen områder skal jeg fortsatt følge
opp som varaordfører. Selv om vi ikke er i mål med alt enda, så er vi kommet
svært langt, og for Brønnøy Kommune lover dette bra. Som ordfører og
varaordfører skal vi i det daglige konsentrere oss å utføre arbeidet som hele
kommunens politiske ledelse så godt som mulig. Dette er i tråd med det jeg har
lagt til grunn fram til i dag, og det gleder meg at Johnny signaliserer samme
intensjon.
Gledelig støtte og
omtanke
Som opplyst om i
bloggen for uke 37 så er jeg nesten lamslått over omfang og innhold i de svært
mange (godt over 400) hilsninger og lykkeønskninger som kom de første par
dagene etter kommunestyremøtet. Dette har fortsatt gjennom uka og jeg har gitt
opp å telle, selv om henvendelsene fortsatt gleder meg stort.
Ekstra gledelig og
varmende er tilbakemeldinger og avisinnlegg fra gruppeledere og kollegaer fra
de samarbeidende partiene. I tillegg til støtten og den varmende omtanken, er
det godt en gang for alle å få slått fast fakta i flere saker, og fjerne
grunnlaget for skittkastingen og usannhetene som har florert fra politiske
motstandere blant de fristilte fra SP og enkelte AP-politikere. Jeg håper på,
og ber om at vår nye ordfører ikke blir møtt med slik uverdig opptreden, slik
at både han og jeg i fortsettelsen kan ha alt fokus og energi rettet mot å løse
kommunens utfordringer til beste for innbyggerne.
Valget til
driftsstyre 1
I siste
kommunestyremøte ble det betydelig strid m.h.t hvem som hadde forslagsrett og
hvem som var valgbare til driftsstyre 1, og på konkret henvendelse har
departementet på mandag 16. gitt følgende opplysninger;
Kommuneloven § 16 nr. 3 jf.
nr. 6 regulerer suppleringsvalg både til formannskapet og til faste utvalg. Det
innebærer at organet skal suppleres fra den samme gruppen som den uttredende
tilhørte ( jf. nr. 3) og at vedkommende gruppe selv kan peke ut den som skal
rykke inn på den ledige plassen (jf. nr. 6). Departementet legger til grunn at
kommunestyret er forpliktet til å velge den personen som gruppen har pekt ut,
og at medlemmer av kommunestyret er avskåret fra å fremme forslag på andre
kandidater, jf. vår e-post 9. september 2013.
Når
det gjelder problemstillinger knyttet til uenighet internt i en gruppe vil
departementet sitere fra Ot. prp.nr. 20 (1998-1999) s. 74:
Dersom det oppstår uenighet internt i
partiet/grupperingen om hvilke personer som skal stå på listen, vil det være
det alternativet som får størst oppslutning i partiet/gruppen som vil bli
partiets /grupperingens (offisielle) listeforslag
Samme
sted er problemstillinger knyttet til utmeldte personer omtalt:
I utgangspunktet
har alle representanter som er valgt inn i kommunestyret/fylkestinget for en
liste, rett til å få delta i avgjørelsen om hvordan partiets listeforslag skal
se ut ved valg av utvalg mv.
Personer som har
meldt seg ut av partiet, eventuelt er blitt ekskludert fra partiet, i tiden
etter nominasjonen, vil likevel ikke ha rett til å få delta i denne prosessen.
Det ville være urimelig om personer som ikke lenger er med i et parti, skal
kunne påvirke hvem partiet ønsker å bli representert med i andre organer.
Disse uttalelsene i
Ot.prp. nr. 20 (1998-1999) står i tilknytning til endringer som ble gjort i
kommuneloven § 36 nr. 1. Departementet mener imidlertid at de må vektlegges
også i forståelsen av § 16 nr. 3 jf. nr. 6.
Selv
om gruppen har rett til å peke ut én kandidat, forutsetter loven at
kommunestyret formelt skal velge denne personen. Departementet antar at dette
valget skal gjøres etter bestemmelsen om flertallsvalg i § 38. Vi viser til
Ot.prp. nr. 96 (2005-2006) s. 64, hvor det gis uttrykk for at
flertallsvalg vil være aktuelt i situasjoner der det er snakk om å velge
enkeltrepresentanter, for eksempel ved suppleringsvalg.
Det er dermed slått
fast at de fristilte ikke hadde noen rett til å fremme forslag. Det forelå
derfor kun ett forslag, dvs. valgnemndas enstemmige innstilling på Kathrine
Laukholm. At to av partiene som opprinnelig sto bak den enstemmige
innstillingen (SV og AP) valgte å stemme mot innstillingen i kommunestyret var
både overraskende og uheldig, men får ingen reelle konsekvenser. I og med at
Valgnemndas innstilling ved voteringen kun fikk 13 stemmer, ville det formelt
sett vært korrekt om forslaget fra valgnemnda umiddelbart hadde blitt stemt
over en gang til. Bestemmelsene er da slik at den som ved andre gangs votering får
flest stemmer er valgt, selv om man ikke oppnår et flertall av stemmene. I
praksis vil utfallet uansett bli det samme. Jeg vil derfor gratulere både
kommunen, driftsstyret og Kathrine Laukholm med valget. Et særdeles klokt og
godt valg.
Driftsstyre 2
På onsdag var jeg
invitert til å overvære møte i Driftsstyre 2. Dette var en særdeles positiv
opplevelse, hvor stemningen og samarbeidsånden var meget god, og etter det jeg
kunne registrere ble alle vedtak enstemmige. Fra administrasjonen ble det gitt
en særdeles interessant og positiv orientering om arbeidet med og planene for
nytt beredskapssenter, hvor bl.a. alle ”blålysetatene” tenkes lokalisert. Etter
min mening er dette noe av det mest kreative og konstruktive som har vært
presentert i kommunen på lang tid, og det er viktig at tankene følges opp med
politisk forankring og formalisering av det videre arbeidet.
På møtet ble det også
fattet enstemmig vedtak om å støtte fylkesrådets planlagte direkteferge mellom
Tjøtta og Horn. En forutsetning for dette er at tilbudet for innbyggerne i
Vevelstad og stedene i Tjøtta-bassenget opprettholdes minimum på dagens nivå,
og at arbeidet med Konseptvalgutredningen for strekningen Br.sund –
Sandnessjøen gjennomføres som planlagt.
Torghatten
Trafikkselskap har på anmodning gjort følgende vurdering m.h.t. besparelser i
reisetid med direkteferge;
Tar
vi utgangspunkt i dagens rute så sier den avgang 08.50 fra Horn og ankomst
Tjøtta 10.35. Reisetid for strekningen er altså 1 time og 45 min. Det er
omtrent 15 nautiske mil mellom Horn og Tjøtta. Legger vi til grunn dagens
materiell f.eks Lysingen med sine 12 knop vil overfartstid bli 1 time og 15
min. Det kan altså være et potensiale på 25-30 min. Legger en til grunn
ny ferje med marsjfart på f.eks 20 knop går selve overfarten på 45 min. Videre
vil en ferje med 18 knop gå på 50 min. og ferje med 15 knop 1 time.
Dvs at man med en
ferge med 18 knops hastighet kan ha et ruteopplegg med avgang hver vei
annenhver time. I tillegg planlegges det suppleringsferje på sommeren, slik at
man kan få en avgang i timen. Dette vil være en revolusjon i forhold til
dagens løsning, men det endelige målet er fastlandsforbindelse, og arbeidet med
KVU-en må fortsette med samme målsetting og intensitet som planlagt.
Andre møter og
aktiviteter;
Mye av torsdagen gikk
med til møte i styringsgruppen for reisemålsutvikling på Sør Helgeland. Et
3-årig prosjekt som nå har gått i ett år. Blant hovedsakene på dette møtet var
kajakksatsing i regionen, og tettere kobling opp mot et geologiprosjekt som
også er i ferd med å komme i gang i Vega, Brønnøy og Leka. Det er mange
synergier å oppnå gjennom et samarbeid.
Sammen med ordføreren
hadde jeg også gleden av et uformelt møte med de ansvarlige for
rekrutteringsprosjektet som Brønnøysundregistrene, Torgar Næringshage og
Brønnøy Kommune samarbeider om.
Så godt som hele
tirsdagen gikk med hos Kunnskapsparken i Bodø, hvor hovedtema var Oxford
Research sin evaluering av arbeidet til NCE Aquaculture (NCE = Norwegian
Centres of Expertice). 5 bedrifter som er etablert i Brønnøysundområdet er
partnere i dette spennende partnerskapet som har pågått i 6 år, og jeg sitter
som nestleder i styret.
Fredagen gikk med til
oljekonferanse i Sandnessjøen sammen med Ordfører og næringssjef. Rekruttering
og utdanning var hovedtema. Blant foredragsholderne var bla. Sentrale ledere
fra Aker Solutions, BP og plattformsjefen på Skarv, samt en ung kvinnelig
lærling som delte sine erfaringer fra lærlingetiden med oss på en inspirerende
måte. Rekruttering og utdanning av kompetent arbeidskraft blir svært viktig for
utviklingen av næringen i vår region. Heldigvis har vi høst fått i gang slik
utdannelse takket være initiativrike og engasjerte lokale ressurspersoner.
Denne utdanningen skjer for tiden i næringshagens lokaler.
Næringstomter;
På
næringsområdet har det den siste tiden vært et meget høyt aktivitetsnivå, og
fra kommunes side er det foretatt og under gjennomføring tiltak for nye
næringstomter, både til sjørettet næringsaktivitet og annen næringsaktivitet.
Til tross for dette er det i dag få eller ingen næringstomter som er ledige og
tilgjengelige for utbyggere (Unntatt for fiskeri, hvor situasjonen er god). For
å sikre fortsatt vekst og utvikling i Brønnøy er det viktig at kommunen hele
tiden har attraktive næringstomter tilgjengelig, både på kort og lang sikt.
Jeg
har derfor anmodet ordføreren om at følgende kortsiktige tiltak blir
drøftet i formannskapet/planutvalgets møte den 25:
- Som følge av mindre justeringer i næringsområdet på Salhus er det solgt en tom der det opprinnelig var planlagt vei. En forutsetning for dette var at det må bygges noen meter ny vei. Dette finansieres fullt ut gjennom tomtesalget som er gjort, slik at det ikke er noen netto kostnad for kommunen, men det må formelt inn i budsjettet før man kan sette i gang. Dette kan med fordel tas i budsjettreguleringen, men det må samtidig følges opp slik at arbeidene umiddelbart kan iverksettes. Økonomisk og aktivitetsmessig vil dette være viktig og fordelaktig.
- På Biskopholmen er næringsarealet nå nesten ferdig opparbeidet, og veien er asfaltert. Området øst for veien er øremerket tomter til sjøhus for fiskere, mens området vest forveien kan benyttes til annet næringsformål. Dette området kan lett utvides mot sør-vest (Det er friområde i reguleringsplanen i dag, men det benyttes til deponering av masser, er svært rotete, og framstår som lite attraktivt). Jeg anbefaler at reguleringsendring blir vurdert. Bl.a. har eksisterende og viktig næringsaktør et umiddelbart behov for tomt på om lag 6 mål. Her har vi mulighet for å skaffe noen næringstomter til salg uten at det koster kommunen noe, tvert imot så vil det kunne gi kommunen netto inntekter. Denne saken bør behandles i planutvalget, og dersom tiden tillater det vil jeg sterkt anbefale at planutvalget satte av 30 minutter til befaring før saken tas opp til drøfting.
- I industriområdet på Salhus er det ingen ledige kommunale tomter. Det er imidlertid foretatt investeringer i vei og annen infrastruktur på området rett nord for eksisterende industriområde, og her er det regulert om lag 20 mål til industriområde. Arealene er privat eid, men eier har signalisert interesse for salg. I og med at mye av infrastrukturen alt er på plass vil dette raskt kunne gi byggeklare næringstomter. Grunnervervet m.m. vil påføre kommunen låneopptak og kostnader, men tiltaket vil ikke slå negativt ut på budsjettet/regnskapet, da tomtene skal videreselges til minimum kostpris.
På
lengre sikt må
det i kommuneplanen/arealplanen settes av arealer til, og legges til rette for
ferdigstilling av, tomter til næringsformål. Det er derfor viktig at den
vedtatte framdriften for Kommuneplanarbeidet overholdes.
Opprydding i
kommunen;
Til
første formannskapsmøte har jeg også bedt om at behovet for opprydding og
ferdigstilling av prosjekter i Brønnøysund tatt opp som sak. Dette er opprinnelig
et forhold som ble tatt opp av undertegnede medio august etter et felles
initiativ fra fungerende ordfører og styrelederen i havneforetaket
Bakgrunn:
- I Brønnøysund er det blitt et tiltagende problem at utbyggingsprosjekt forlates før de er ferdigstilt, at det drives ”rotete” og skjemmende utelagring på kommunale og private eiendommer, at Brønnøysund sitt ”image” som trivelig kystby forvitrer.
- Eiendommer til kommunen og havna bidrar negativt, dette gjelder bla Gårdsøya, Biskopholmen/Fiskerihavna og Lille-Brønnøya/Strømsneset, Gamle Brannstasjon,m.m.. Utfordringene består i ”lagring” av stein og jordmasser som trekker ned det estetiske uttrykket, og som virker negativt m.h.t. ”salg” både i reiselivssammenheng og når det gjelder salg av næringstomter.
- Hos mange private aktører er ikke situasjonen bedre, tvert imot, men det er krevende for kommunen å stille krav til andre når man selv ikke har sine eiendommer på stell.
- I min tid som fungerende ordfører mottok jeg sammen med leder av havnestyret/havnesjef mange negative henvendelser, og i noen tilfeller har henvendelsene på det nærmeste ført til at besøk/skipsanløp i Br.sund har blitt kansellert.
- På politisk nivå er dette tatt opp tverrpolitisk ved flere anledninger inneværende periode, både av undertegnede, Magnar Solbakk, Ragnvald Dundas og Stig Arve Høyvik.
- Med bakgrunn i noen av disse henvendelsene utarbeidet næringssjef Knut Horn i sommer en kort befaringsrapport fra en del av de kommunale eiendommene, med innspill til mulige tiltak.
Formål
med å ta opp saken nå;
- Legge et omforent løp for hvordan man i løpet av 1 – 2 år kan få ryddet og ferdigstilt halvferdige prosjekt, både i kommunal og privat regi.
- At kommunen/havna setter ned en felles prosjektgruppe, hvor også private aktører fra reiseliv, handelsstand og næringsforum deltar, evt. også frivillige.
- At man konkret vurderer straks-tiltak;
- Rydding på Gårdsøya, bortkjøring av steinmasser og løsmasser som er lagret, rydding vedr båttilhengere, fjerning av betongblandeanlegg, ferdigplanering av områder som er utsprengt.
- Biskopholmen/Fiskerihavna, bortkjøring av steinmasser og håndtering av jord/løsmasser, enten til forskjønning eller bortkjøring, Rydding av uteområde ved fiskemottaket og området for øvrig. Dette gjelder både fiskere og andre.
- Ferdigstilling av Strømsneset som planlagt, og umiddelbar fortsettelse med ferdigstilling av Lille-Brønnøya.
- Vurderer om noe av dette krever bevilgninger i 2014-budsjettet, ekstern finansiering fra offentlige og/eller private.
- At man på en positiv måte inviterer innbyggere og næringsdrivende til å bidra til å gjøre Brønnøysund til en trivelig kystby, både for besøkende og fastboende.
- At man også vurderer en strengere håndtering av lovverk om nødvendig.
Uka som kommer
Uka som kommer vil
min ”sivile jobb” i hovedfokus, men det er fortsatt mange viktige offentlige
oppgaver selv om jeg har levert ordførerklubba fra meg. Arbeidet med å levere
”stafettpinnen” til Johnny vil fortsette. På onsdag er det møte både i
planutvalget og formannskapet, mens det på tirsdag er møte i driftsstyre 1.
