Nå står 2014 klar for å bli tatt i bruk. Et hektisk,
spennende og artig 2013 er ferdig og har lagt grunnlaget for jobben som skal
gjøres i 2014 og kommende år.
Det var veldig mye nytt – naturlig nok – å sette seg
inn i som ny stortingspolitiker og ikke minst innenfor feltet justis. Høsten
frem til Stortinget gikk fra hverandre til jul, gikk mye med til å behandle budsjettet fra det
ble avgitt fra Regjeringen. I tillegg til oppgavene innenfor justisfeltet har
det vært viktig for meg å prøve å skaffe meg oversikt over de andre viktige områdene
– spesielt for Nordland. Dette gjelder både innenfor samferdsel, næring,
fiskeri og ikke minst kunnskap.
Totalt sett så har vi fått et budsjett som gir gode vekstmuligheter for Nordland, og Høyre leverer på de område vi gikk til valg på, og som velgerne støttet ved høstens valg. Ny regjering gir ny politikk.
Allerede i vårt første budsjett så klarte vi å vise
vei i forhold til hva vi vil satse på i årene som kommer. Tre områder som
statsministeren har trukket frem for å vise dette er innenfor;
·
Kunnskap – flere hundre lærere vil neste
år få etter- og videreutdanning. Forskning styrkes samtidig som det stilles
krav til resultater.
·
Velferdsløft for eldre og syke. Neste år
vil helseforetakene ta i bruk mer ledig kapasitet hos private for å få ned
helsekøene. Rus, rehabilitering og psykisk helsevern prioriteres først. Det er
der hullet i sikkerhetsnettet er størst. I desember kunne helseministeren
åpne det første diagnosesenteret for kreft og sammensatte lidelser på
Universitetssykehuset i Nord-Norge.
·
Konkurransekraften for norsk næringsliv. Vi senket
skattene for vanlige lønnsmottakere, for eierskap i blant annet bedrifter – og
arv. Vei, jernbane og kollektiv blir prioritert høyere. Regjeringen
starter arbeidet med å bygge mer og raskere, og vi begynner å hente inn det
store vedlikeholdsetterslepet som preger hele samferdselssektoren.
Dette var vår politikk i opposisjon. Nå realiserer vi ideene i
posisjon. For meg i justiskomiteen blir det mange ulike oppgaver fremover. Vi starter denne måneden med besøk/opplæring hos flere av de organisasjonene som hører til justisområdet, som kriminalomsorgen, politidirektoratet, advokatforening osv.
Som stortingspolitiker så får vi også mange andre oppgaver og informasjon om systemer utenfor Norge, men som vi blir påvirket av. Jeg er valgt inn i en delegasjon fra Stortinget som skal delta på et program i Strasbourg, Luxemburg og Brussel i 10 dager i januar. Her blir det program både i Europarådet, Europaparlamentet, EFTA-domstolen, NATO`s kommandosentral i Mons. Det blir nok spennende og lærerike dager.
På Stortinget blir nok arbeidet med omorganiseringen av politiet den aller viktigste saken i Justiskomiteen denne våren. Politianalysen ble lagt frem sist sommer, og hadde høring frem til sist høst. Nå kommer Høyre til å være pådriver for fremdrift i Regjeringen for at saken skal komme til politisk behandling i Stortinget.
Politianalysen er utarbeidet av fagpersoner innenfor politiet og er en kvalifisert vurdering av politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Oppdraget var å vurdere om sentrale ressurser kan omdisponeres for å gi mer politikraft ute i distriktene, og om hvilke endringer som kan gjøres for at politiets oppgaver kan løses bedre og mer effektivt.
Den er en viktig del av regjeringens og Stortingets beslutningsgrunnlag for å få et mer målrettet politi. Men den er ikke en fasit. Vi har sett at flere etater, organisasjoner og ordførere uttaler seg kritisk til deler av analysen. Det er naturlig, for den fremmer flere til dels radikale endringsforslag. Men behovet for endringer i politiet er grundig dokumentert i flere analyser og politiet selv peker på et stort behov for endringer. Derfor er det svært viktig at vi ikke posisjonerer oss på en slik at måte at alt blir som før. Målet er mer politikraft, bedre beredskap og mer forebygging.
Skal vi lykkes med det så er endringer nødvendige.
Utfordringene ellers i justissektoren
er mange. Soningskøene er på vei opp, saksbehandlingstiden i flere domstoler
øker og de frivillige organisasjonene som jobber med tilbakeføring av innsatte
til samfunnet etter endt soning melder at de ikke har midler til å opprettholde
sitt viktige arbeid. Samtidig er ressurssituasjonen i politiet anstrengt.
Derfor var det viktig med den styrkingen av justissektoren som Høyre-Frp
regjeringen gjorde i høstens Statsbudsjett. Justissektoren er også en viktig
del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Krf, formulert
slik;
"Samarbeidspartiene
bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. Beredskapen
i Norge må styrkes, og grunnbemanningen i politiet må heves. Sammenhengen i
strafferettskjeden må prioriteres. Samarbeidspartiene vil forsterke innsatsen
for soningsoverføring og retur av kriminelle utlendinger."
Ellers er det
viktig at lokale politikere og andre lokale aktører merker seg den framtredende
plassen som kriminalitetsforebygging har fått i regjeringsplattformen. Det
understrekes at dette arbeidet må involvere lokalsamfunn, frivillige
organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og
kriminalomsorgen. Våre ordførere og kommunestyrerepresentanter bør derfor merke
seg at regjeringen åpner for å utvikle modeller som i større grad stimulerer
kommuner og lokalsamfunn til å prioritere forebyggende arbeid. Her er det
rom for lokale initiativ.
