Dyrere i Brønnøy
«Nå har den første økningen i denne forbannede skatten dumpet ned i postkassene våre, og dette er bare starten - den skal økes til neste år igjen». Det er Einar Kvalvåg som i et leserinnlegg i BA på denne måte gir uttrykk for sin sterke misnøye med at Brønnøy Kommune har sendt ut krav om økt eiendomsskatt.
Jeg og svært mange andre brønnøyværinger deler Kvalvåg sin frustrasjon.
Brønnøy Høyre har hele tiden vært mot eiendomsskatten, og lovte foran siste valg å jobbe for å avskaffe den. Selv om partiet gjorde et historisk godt valg, med 32,5 % oppslutning, fikk vi ikke flertall alene.
I samarbeidsavtalen som ble inngått med SP ble det avtalt en halvering av eiendomsskatten fra 2014, og avskaffing fra 2015. Dette ble også innarbeidet i våre budsjett og i økonomiplanen.
Dessverre fristilte 3 av SP sine representanter seg, og de har siden 2013 utgjort flertallet i kommunestyret sammen med AP og SV. Det er disse partiene som i kommunestyret, med 14 mot 13 stemmer, har vedtatt en doblingen av eiendomsskatten fra 2014 – 2015, og tredobling fra 2016. Høyre og de samarbeidende partiene stemte mot økningen i eiendomsskatten, og la også fram alternativt forslag til budsjett og økonomiplan.
Vårt forslag gikk bla på renovering av dagens tekniske bygg i Brønnøysund og aldersheimen/omsorgsenteret i Hommelstø for et beløp på om lag 10 – 15 mill kr, i stedet for nybygg med en kostnadsramme på godt over 100 mill kr. Vi har også foreslått salg den kommunale eiendommen Reinfjord Lille for å sikre midler til gode formål, men også dette er vi blitt nedstemt på.
Resultatet er altså at AP, SV og de fristilte velter regningen over på innbyggerne gjennom en dobling og etter hvert tredobling i eiendomsskatten.
8. mai
Den 8. mai var det 70 år siden freden kom til Norge, etter 5 år med krig og okkupasjon. Det er derfor et fåtall av oss som har opplevd både grusomheten og undertrykkelsen i krigsårene, og utrolige gleden over å få fred og frihet tilbake. Margeringen av 8. mai er derfor svært viktig, både for å hedre de som ga sitt liv for landet og vår frihet i 2. verdenskrig, og de mange veteraner som har lagt ned en stor og viktig innsats for landet i krevende operasjoner. Fred og frihet er ingen selvfølge, noe vi har fått en kraftig påminnelse på også i vår del av verden den siste tiden.
Island
Jeg har den siste uka kombinert spennende jobb og hyggelig familiebesøk på Island. Etter at landet har hatt den verste "værvinteren" i manns minne fikk vi oppleve sol fra skyfri himmel under hele oppholdet.
Island har på en bemerkelsesverdig måte klart å reise seg etter kollapsen under finanskrisen i 2008, og landets BNP har forlengst nådd nye høyder. Den positive makroøkonomiske utviklingen er også synlig ved at byggeprosjekter som lenge sto halvferdige er fullført og kommet i aktiv bruk og at flere nybygg er under oppføring.
Det er først og fremst devaluering av den islandske kronen, turisme, fisk og aluminium som har bedret situasjonen. For mange pensjonister, og de med lavere inntekt er situasjonen fortsatt krevende, og det pågår streik og flere er varslet. Misnøyen gir seg også politiske utslag. På siste meningsmåling fikk piratpartiet størst oppslutning med og 30 %, mens regjeringspartiet Selvstendighetspartiet ( = Høyre) ble nest størst med 23 %.
Innbyggerundersøkelsen i HALD-kommunene
På Helgeland er det kommunene i Sandnessjøenområdet som er kommet lengst i arbeidet med evt. ny kommunestruktur, og i perioden 16.- 23. april gjennomførte Sentio Research en intervjurunde blant innbyggere i HALD+Vefsn.
Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og tilsammen er 1281 personer over 15 år blitt intervjuet, og viser bl.a.;
48% av innbyggerne er enig med målsetningen i kommunereformen om å redusere antall kommuner i landet, 35% er uenig og 14% har svart verken eller.
54% av innbyggerne mener at den fremtidige kommunestrukturen bør være en sammenslåing med en eller flere av nabokommunene. 35% ønsker å være organisert som i dag, mens 7% mener hele regionen bør bli en stor kommune.
26% tror den demokratiske innflytelsen blir bedre i en større kommune, 43% har svart midt på skalaen mens 27% tror innflytelsen blir dårligere.
50% av de som ble spurt tror en sammenslått kommune vil klare rollen som samfunnsutvikler bedre enn den gamle kommunen, mens 29% tror dette vil være som før. 21% tror en ny kommune vil klare denne rollen på en dårligere måte.
Innbyggerne i Alstahaug tror, i større grad enn de andre kommuner, at en ny sammenslått kommune vil klare dette bedre, mens innbyggerne i Herøy er de som er mest negative.
Sør Helgeland Regionråd har besluttet at det skal gjennomføres en lignende undersøkelse i vår region.
Formannskap og planutvalg
Medlemsmøte
11. mai er det møte i planutvalget og formannskapet i Brønnøy. På sakslisten står både
nedklassifisering av kommunale veier, Bysceneprosjektet, rundkjøring på Salhus, skjenkebevilling til Lokalmatbutikken og sist, men ikke minst, kommunens parkeringsvedtekter.
Fram til i dag har det tverrpolitisk vært signalisert et sterkt ønske om å beholde dagens krav om 1 parkeringsplass pr 50 m2 for forretningsbygg og offentlige bygg. Selv med dagens krav er det betydelige parkeringsutfordringer i Brønnøysund, og da særlig rundt Brønnøysundregistrene. I forbindelse med planene om nybygg til Brønnøysundregistrene har dette vært understreket fra alle politiske parti, fra ledelsen ved registrene og de ansattes representanter.
Det er derfor overraskende at rådmannen i sitt forslag går inn for å redusere kravet til parkeringsplasser med 50 %, til 1 parkeringsplass pr 75 m2 bruttoareal. Heller ikke Brønnøy Næringsforum er fornøyd med rådmannens forslag.
Medlemsmøte
Den 18. mai kl 20.00 er det medlemsmøte i Brønnøy Høyre i Bedriftshelsetjenestens lokaler i Brønnøy Brygge. Denne gangen er det programarbeidet til det kommende kommunevalget som er hovedtema. Velkommen til vårt lokalpolitiske verksted!