Jeg har nå hatt en uke på Stortinget og dette har
vært en hektisk uke med mange hendelser.
Fredag 2. oktober: Høytidelig åpning av det 160. Storting
Åpningsdagen er høytidelig hvor vi representantene har mulighet til å invitere med oss to gjester hver. Som mine gjester ved denne åpningen var Høyremennene Lars Guttorm Askerød fra Vefsn og Jon-Erik Graven fra Hemnes.
Under åpningen holder kongen trontalen, slik Grunnloven foreskriver. Denne talen er i våre dager skrevet av regjeringen og ikke av kongen selv. Kongen får talen overlevert av statsministeren under seremonien. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.
Deretter leses beretningen om rikets tilstand og bestyrelse av vedkommende statsråd – regjeringens yngste, som er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er tradisjon at denne holdes på nynorsk.
I unionstiden ble trontalen oftest holdt av en stattholder eller et medlem av regjeringen, beskikket av kongen. Først fra 1845 ble den lest på norsk. Bare 23 ganger ble Stortinget åpnet av unionskongen selv, og to ganger holdt kong Karl Johan trontalen – da på sitt morsmål fransk.
Etter unionsoppløsningen i 1905 har Stortinget alltid blitt åpnet av enten kongen eller kronprinsregenten.
Bilde fra salen, foto; Stortinget/Hans Kristian
Thorbjønsen.
Trontaledebatten ble holdt i Stortinget mandag 4. og
tirsdag 5. oktober. Jeg hadde mitt innlegg på mandag og naturlig nok dreide
innlegget seg om omstillingen som Norge må gjennom. Norsk oljenæring vil
fortsatt være viktig, men fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen må skje
raskere enn vi kunne håpet på.
Regjeringen vil derfor levere et statsbudsjett for
arbeid, aktivitet og omstilling. Selv om Nordland ikke opplever nedgang i
arbeidsledigheten er det viktig å ruste oss for ytterligere vekst i
næringslivet. Det viktigste da er å fortsette den enorme satsingen som regjeringen
har hatt og har på samferdsel og veibygging i nord.
Jeg listet opp noen få viktige punkt som;
·
Over en dobling i riksveiinvesteringer til landsdelen fra
ca 1 mrd i året under de rødgrønne til over 2,5 mrd i året med dagens
regjering.
·
Regjeringen ligger 50
% over det planlagte rødgrønne nivået på tilskudd til fylkesveier. Det har så
langt gitt Nord Norge 200 millioner mer.
·
Vi ikke bare følger
vedtatt NTP, men gir store satsinger utover NTP. Med den forrige regjeringen
ble 22 prosjekter i NTP forsinket av ulike årsaker - bl.a. manglende
bevilgninger. I Nord-Norge ble tre prosjekt forsinket pga vesentlig lavere
bevilgninger enn forutsatt i NTP bl.a. E6 Helgeland Sør Brattås – Lien.
·
Flere bomveiprosjekt
er levert med mer statlig finansiering, som medfører lavere utgifter for både
bilister og næringsliv.
Onsdag
7.oktober ble Statsbudsjettet lagt frem
Høyre og Frp sine representanter fikk presentert statsbudsjettet tidlig på morgenen den dagen statsbudsjettet ble lagt frem.
Høyre og Frp sine representanter fikk presentert statsbudsjettet tidlig på morgenen den dagen statsbudsjettet ble lagt frem.
Regjeringen la frem et budsjett for arbeid,
aktivitet og omstilling. Samtidig styrkes det sosiale sikkerhetsnettet - For
rusavhengige, barn som vokser opp i fattige familier, voksne som risikerer å
falle utenfor arbeidslivet.
De store pengene i budsjettet brukes på å trygge folks jobb, øke aktiviteten og
bidra til å ta Norge trygt gjennom omstillingen.
2016 er første året med ny skattereform.
Selskapsskatten reduseres for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig,
formuesskatten trappes ytterligere ned for å styrke norsk eierskap og
inntektsskatten senkes for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Samlet gir dette
et skattesystem som vil bidra til vekst og verdiskapning i fremtiden.
Satsingen på kunnskap, forskning og innovasjon
legger grunnlaget for at nye bedrifter og arbeidsplasser skapes i Norge.
Raskere utbygging og bedre vedlikehold av infrastruktur reduserer kostnadene
for næringslivet og gjør arbeidsreisen tryggere for folk.
På toppen av et budsjett der dette er
hovedsatsingene kommer en egen tiltakspakke på 4 mrd kroner for ytterligere å
motvirke veksten i arbeidsledighet, og hindre at ledigheten biter seg fast.
Denne tiltakspakken bidrar til å forsterke innsatsen på vedlikehold og
infrastruktur. I tillegg økes antallet aktivitetsplasser med 4000.
Samferdsel:
Regjeringen foreslår å bevilge 60,2 mrd under Samferdselsdepartementet, eksklusive lånetransaksjoner. Det er en økning på 4,9 mrd i forhold til saldert budsjett 2015. Dette kommer på toppen av store satsinger både i 2014 og 2015. Vi ligger nå langt foran NTP med en oppnåelse på 76,7 % etter 3 av 4 år!
Regjeringen foreslår å bevilge 60,2 mrd under Samferdselsdepartementet, eksklusive lånetransaksjoner. Det er en økning på 4,9 mrd i forhold til saldert budsjett 2015. Dette kommer på toppen av store satsinger både i 2014 og 2015. Vi ligger nå langt foran NTP med en oppnåelse på 76,7 % etter 3 av 4 år!
Justis:
Regjeringen foreslår å bevilge 34,4 mrd kroner under Justisdepartementet. Det er en økning på om lag 1 mrd fra 2015. Politi og påtalemyndighet vokser med 7,1 % og legger grunnlaget for et synlig politi. Kriminalomsorgen vokser med 9,2 % og gir rom for utbygging av nye fengselplasser, og økt vedlikehold av eksisterende.
Regjeringen foreslår å bevilge 34,4 mrd kroner under Justisdepartementet. Det er en økning på om lag 1 mrd fra 2015. Politi og påtalemyndighet vokser med 7,1 % og legger grunnlaget for et synlig politi. Kriminalomsorgen vokser med 9,2 % og gir rom for utbygging av nye fengselplasser, og økt vedlikehold av eksisterende.
Tiltakspakken:
Tiltakspakken er til sammen på 4 mrd kroner på toppen av et budsjett med tydelige prioriteringer for å holde aktiviteten oppe.
Pakken inneholder 2,5 mrd til renovering og vedlikehold av skoler, omsorgsbygg, sykehus, universitetsbygg og fengsler. Verdt å merke seg at dette beløpet er fordelt til alle kommuner i forhold til innbyggertall.
Tiltakspakken er til sammen på 4 mrd kroner på toppen av et budsjett med tydelige prioriteringer for å holde aktiviteten oppe.
Pakken inneholder 2,5 mrd til renovering og vedlikehold av skoler, omsorgsbygg, sykehus, universitetsbygg og fengsler. Verdt å merke seg at dette beløpet er fordelt til alle kommuner i forhold til innbyggertall.
Skatt:
Samtidig med statsbudsjettet ble det lagt frem forslag til skattereform. Skattereformen vil stimulere til økte investeringer i norske bedrifter og styrke norsk konkurransekraft. Det viktigste grepet i reformene er at selskaps- og personskatten skal ned til 22 %.
Samtidig med statsbudsjettet ble det lagt frem forslag til skattereform. Skattereformen vil stimulere til økte investeringer i norske bedrifter og styrke norsk konkurransekraft. Det viktigste grepet i reformene er at selskaps- og personskatten skal ned til 22 %.
I 2016 foreslår regjeringen å starte med å sette
selskap- og personskatten ned med 2 % til 25 %. Samlede nye skatte- og
avgiftslettelser i 2016 er om lag 9,1 mrd påløpt og 3,1 mrd bokført.
Om lag 9 av 10 skatteytere får skattelettelse med
forslaget til skattereform. Personer med industriarbeiderlønn får i snitt mer
enn 2000 kroner årlig i skattelettelse.
Formueskatten reduseres med om lag 1 mrd kroner, der halvparten går til å øke
bunnfradraget. Andre skattelettelser kommer også, som økt sparebeløp i BSU og
utvidet skattefunnordning.