Strategi/høringsdokumentet som kom ut den 25.februar
for nasjonal ambulanseflytjeneste er naturlig nok omfangsrik, men også et godt
stykke arbeid med tanke på kartlegging av tjenesten nå og for fremtiden.
Det er for første gang lansert en mulig historisk lang
kontrakt på 11 år (inklusive opsjonsår), helt inn i år 2030. Det er en
forutsigbarhet på 13 år fra det tidspunktet avtalen blir signert med
operatør(-er).
Nå er dette dokumentet lest med subjektive øyne og hjerte
for Helgelandsregionen og kommunene også sør for vår fylkesgrense, og er dermed
en personlig formening og refleksjon.
Det er som beskrevet på Banett.no den 25.2, lansert 5 ulike
scenarier for hvordan denne tjenesten kan sys sammen. Trussel om flytting av
ambulanseflyet i Brønnøysund, og i senere tid trussel om svekking av beredskap,
tilkjennegir seg i strategidokumentet kun i 1 av de 5 scenarier som er gitt.
Her er det lagt inn forslag om fjerning av nattberedskap i
Brønnøysund til fordel for 1 jetfly i tillegg til 1 kortbanefly i Tromsø. Jeg
tror ikke denne modellen blir valgt, da flere av de andre modellene er bedre
både nasjonalt og regionalt sett. Med det sagt tror jeg heller ikke modell 1
fra strategidokumentet blir stående, der status quo er forelagt utifra de spådommer
og statistikker som gis videre i lesningen.
Store deler av teksten omhandler ett eller to
"langdistansefly", herunder jetfly, med operative begrensninger på 1199m
lange rullebaner(noe Brønnøysund Lufhavn har). Det er flere grunner til at en
slik flytype nå ønskes inn i tjenesten. Svalbard er viet mye plass i dokumentet.
Det er klare utfordringer på transport som kunne vært bedre utnyttet ved bruk
av annen flytype en dagens SuperKingair Beech 200(BE-200). Det er dog viktig å
understreke at det flys mange oppdrag til/fra Svalbard med BE-200 i dag, slik
det har vært gjort i en årrekke.
Det er også lagt inn elementer som utenlandstransport av
pasienter, pasienter som krever spesialutstyr som tar mye plass og flere
ledsagere/behandere, samt lange turer frem og tilbake fra Østlandet til
Vestlandet(Gardermoen-Bergen-Stavanger-Haugesund bl.a.)
Det er per i dag 2 ambulansefly stasjonert på Gardermoen.
Jeg synes det ser ut som om Gardermoen trekker lengste strået mtp
utnyttelsesgrad av slike typer transporter når det gjelder å få en ny flytype.
Samtidig vil nok Helse Nord og det medisinske miljøet i Tromsø også gjerne hatt
en jet.
Det ville være paradoksalt
å gjøre om døgnberedskapen på Brønnøyflyet til dagfly samtidig som
Luftambulansetjenesten ANS selv sier i sitt høringsutkast at: "Basestruktur holdes minimum på dagens nivå",
og "For Nord-Norge er ambulanseflyene en mer kritisk akuttmedisinsk ressurs
".
Det er også
interessant å lese et eget avsnitt om base Brønnøy der Luftambulansetjenesten
ANS sier:
·
"legge merke til en betydelig aktivitet om
kvelden.... 25 % av oppdragene har hastegrad akutt eller haster. "
·
"Det er forventet en økende transport av
psykiatripasienter fra Helgeland til Bodø. Ca. 200 slike pasienter kjøres hvert
år i bil, og dette ønsker Helgelandssykehuset å overføre til fly. "
Med en slik ordlyd kan jeg vanskelig forestille meg at nattberedskapen
blir fjernet, tross Helse Nords ønske om dette. Luftambulansetjenesten virker
også å være informert og har tatt med i sine betraktninger de vanskeligheter som
oppleves lokalt med rekvirering og bruk av flyet. Jeg tror dermed det er
viktigere og riktigere å sette fokus på bruken ut (og tilbakeføringer) fra
Brønnøysund og virkeområdet lokalt/regionalt.
Dette bringer oss inn på det jeg håper og tror kan bli det scenarioet
som blir vedtatt, nemlig at døgnberedskapen i Brønnøysund består med følgende
fordeling nasjonalt(selv om dette isolert sett er det dyreste alternativet av
de 5 skisserte):
Scenario 5: Jetfly i Tromsø,
jetfly på Gardermoen som erstatter et kortbanefly
Kirkenes 1 kortbanefly
(døgn)
Alta 2 kortbanefly (1 døgn)
+ (1 dag sju dager i uka)
Tromsø 1 kortbanefly (døgn) 1
jetfly (døgn)
Bodø 1 kortbanefly(døgn)
Brønnøysund 1 kortbanefly
(døgn)
Ålesund 1 kortbanefly(døgn)
Gardermoen 1 kortbanefly 1 jetfly (dag, alle hverdager)
(døgn)
Med 2 jetfly plassert i hver sin ende av landet har alle vunnet tror
jeg, samtidig som pasientsikkerhet -og transport ikke lider, men heller får et
løft. Luftambulansetjenesten ANS sier videre i den sammenheng at "klart behov for større fly for å kunne
utføre disse transportene i henhold til god standard og pasientsikkerhet.
Aktuell lokalisasjon er først og fremst i tilknytning til de medisinske
miljøene i Oslo (OUS) og Tromsø (UNN). "Samtidig vil jeg påstå at lokalbefolkningen i vår region vinner med
tanke på spesifikk utnyttelsesgrad herfra formulert på følgende måte fra ANS:
"Siden Nord-Norge i dette scenarioet får en økt kapasitet, fins det
mulighet for at kortbaneflyet i Brønnøysund i større grad kan frigjøres til
oppdrag på Helgeland og i Midt-Norge." og "Helse Midt-Norge RHF har gitt innspill om behov for opsjon for ekstra
fly. Behovet kan dekkes dersom Nord-Norge får en økt kapasitet. Det vurderes da
som sannsynlig at kortbaneflyet i Brønnøysund i større grad kan frigjøres til
oppdrag i Midt-Norge. "
Oppsummert vil jeg tross
posistive glimt i dokumentet for regionen og Brønnøyflyets del, likevel
henstille til lokalt engasjement i alle nivåer fra politisk ledelse til helse
og legetjenester, slik at vi holder prosessen videre under nøye oppsyn og ikke
inntar en tilfreds holdning med at "det sikkert ordner seg".
Helse
Nord er den største og tyngste aktøren inn i Luftambulansetjenesten ANS og har
nok ikke sammenfallende syn med resten når det gjelder basen her, gitt
tidligere utspill. Videre lesning og datoer i anbudsprosessen finnes på
Luftambulansetjenesten ANS sine egne hjemmesider; www.luftambulanse.no
Synnøve
Egeness Lilleli,
Pilot Ambulanseflyet Brønnøysund
Kommunestyrerepresentant for Brønnøy Høyre
