BA skriver i sin leder den 22. november at sykehusdirektøren
Hulda Gunnlaugsdottir har lagt frem et forslag til sykehusstruktur som er
"til å leve med". Konkret
foreslår direktøren et stort akuttsykehus på Mo, DPS i Mosjøen og et lite
sykehus i Sandnessjøen. Her i Brønnøysund blir det et DMS.
Redaktøren skriver videre at forslaget er "et
skånsomt alternativ som tar mange hensyn", smak på den formuleringen. Dette
er vi helt uenige med BA i, dette er ikke å leve med!
Skal ikke sykehusdirektøren aller først tenke på oss
pasienter? At vi får et tilbud som sikrer hele Helgeland så gode
helsetjenester som mulig?
Kommunene sør for Korgfjellet har drøye 41 000
innbyggere, i norddelen er det ca. 34 000 innbyggere. De fleste pasientene er
derfor bosatt sør for fjellet.
Rett skal være rett, ikke alle pasientene på Helgeland
kommer dårlig ut. Pasientene helt nord i regionen får et helt fantastisk
tilbud, med alt Helglandsykehuset kan by på.
Her i Brønnøysund får vi et velutstyrt DMS som vi har
ventet lenge på. Når DMS'et tas i bruk, så får vi utført planlagte polikliniske
konsultasjoner i egen kommune. Dette vil redusere reisene til annet sykehus med
hele 80 %.
Imidlertid vil et DMS ikke ha noen reell, helsemessig funksjon
når pasienter fra Brønnøy og våre nabokommuner blir akutt syke, og trenger akuttmedisinsk
hjelp med en gang.
Modellen som nå er anbefalt av administrerende
direktør legger opp til at akuttilbud for hele Helgeland skal lokaliseres til
Mo i Rana, og ikke i Sandnessjøen, slik redaktøren i BA later til å tro.
Faktum er at Sandnessjøen sykehus vil stå uten kirurgisk
akuttberedskap dersom Huldas innstilling vedtas. Å fjerne akuttkirurgisk
beredskap fra et akuttsykehus får ifølge fagfolk store konsekvenser.
Sykehusene kan ende opp som pasientfeller, og det kan
faktisk være livstruende.
Det er interessant å se hva en samlet Legeforening
enstemmig har vedtatt:
·
Kombinasjonen
av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god
faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus.
·
Akuttfunksjon
forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi,
med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.
·
Befolkningen
må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er
nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Reisetid, geografi og
værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full
akuttberedskap
(Legeforeningen 2015)
Det kan virke som om Huldas anbefaling går på tvers av
alle faglige råd, når hun anbefaler et akuttsykehus i Sandnessjøen uten fullverdig
akuttberedskap.
Det betyr at befolkningen på Sør-Helgeland, fra kyst
til svenskegrense, blir taperne i den kabalen som administrerende direktør legger
opp til.
Konsekvensen blir at vi på Sør-Helgeland får en av
Norges lengste reiseveier til akuttbehandling. Langs vei er det over 4 timer
til Mo fra Brønnøysund. Om vinteren kan isingsforhold gjøre at luftambulansen
ikke kan brukes.
Leger er bekymret for fødetilbudet sør for Korgfjellet
i den anbefalte modellen. Uten kirurgisk vaktberedskap i Sandessjøen henger fødeavdelingen
i Sandessjøen og fødestua i Brønnøysund i en tynn tråd.
Uten tilgjengelig akuttberedskap blir risikoen for gravide
for stor. Vil leger tørre å påta seg et så stort ansvar under slike forutsetninger?
Huldas anbefaling går også på tvers av den interne
fødselsomsorgsgruppas anbefaling, bestående av gynekologer og jordmødre fra
både Rana og Sandnessjøen. Vi må spørre om dette virkelig er den beste
framtidige løsningen for Helgeland?
Vi sør for fjellet må nå sette vår lit til at
Helgelandssykehusets styre har en annen forståelse av spesialisthelsetjenestens
lovpålagte oppgave om å tilby befolkningen «likeverdige helsetjenester».
Gjør de det, så må styret komme med en anbefaling der
akuttsykehuset legges sør for Korgfjellet.
Eilif Trælnes (Sp), ordfører i Brønnøy
Tore Tveråmo (H), varaordfører i Brønnøy
