Uryddige avtaler og vedtak med store økonomiske utfordringer

Jeg fikk lyst til å henge meg på Tore Tveråmo sine betraktninger om hvordan Brønnøy sin kommuneøkonomi kunne vært, med de rette vedtak.

Jeg ønsker å sette fokus på noen avtaler og vedtak som medfører store økonomiske utfordringer for Brønnøy. Når jeg sier Brønnøy så er også Brønnøy havn som datterselskap innunder denne paraply.

Da Registrene trengte deler av tomten til Brønnøy havn ble det lagt frem en avtale fra havnens advokater som ivaretok Brønnøys interesser.

Denne ble forkastet av daværende flertall (Ap og V) som satt i forhandlinger.

I stedet fikk havna/BK en avtale som rettsmekleren kaller «katastrofal». Hvordan kan en profesjonell aktør som SNAS og Brønnøys forhandlere komme frem til slik avtale? Var det bevisst da det forelå en annen underliggende avtale?

Denne offisielle avtalen skal sittende styre prøve å redde i land på best mulig vis for Brønnøy kommune.

I oppsettet under vises kostnader som er påført havna, samt verdier som er løftet ut av havnekassen og Brønnøy kommune. Det er her lagt til grunn laveste pris pr kvm, en sats som er SNAS sine beregninger.

Makebytte (kaiareal mot fortau), 25 mill
Passasjerterminal,  200 m2 x 12000, 2.4 mill
Havnelager, 300 m2 x 12000 (mottatt 1,0 mill), 2.6 mill
Husleie frem til 31.12.21 (havna måtte selv dekke husleie på Galeasen), 1.162 mill
Flyttekostnader, datalinje etc, 0.527 mill
Bortforhandlet risiko for skader (kaireparasjon), 5.0 mill

 Totalt 36.689 mill!

Så enkelt gjøres det ved å ha en giverglede (evt. naivitet) langt utover det normale.

Når naboen din kommer og ønsker tomta og ditt nyrenoverte hus, er det da naturlig at du selv avtaler å bekoste flyttekostnader og husleie inntil du får erstattet ditt husvære?

Jeg tror nok de fleste ville avvist en slik "avtale".  Men ikke flertallet av daværende havnestyret, de syntes det var helt korrekt at havna måtte ta denne kostnaden.

Og det stoppet ikke der. Med Ap og V i spissen kom det forslag til vedtak som tilsier at nytt havnebygg skulle koste 28.5 mill og ikke 60 mill som opprinnelig beregnet. Her var det tydeligvis viktig å tilfredsstille Oslo-kapitalen og redusere kommunale verdier, uvisst av hvilken grunn. Men kanskje det finnes en forklaring.

Det hører med til historien at dagens moderne og funksjonelle havnebygg kom på ca. 60 millioner kroner.  

Sittende havnestyre er blitt orientert om en "underliggende avtale", er det den som inneholder summen 28.5 mill? Hvis ja, hvorfor har ingen rygg til å fortelle om dette?

Nå er den samme forhandlingsgruppe stevnet som vitner av SNAS og jeg regner med en slik stevning er for å fremme SNAS sin sak og ikke havnas interesser i den kommende rettsaken mellom Brønnøy havn og SNAS. 

Som kjent stoppet SNAS betaling av havnebygget i strid med offisiell avtale. Får vi da belyst den underliggende avtalen? Hva ble egentlig avtalt mellom daværende politiske ledelse og SNAS? Forklaringer skal gis under ed i retten, la oss tro at sannheten kommer for en dag.

Men givergleden, fra samme gruppering, stopper ikke.

For relativt kort tid siden søkte SNAS om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene for å unngå å bygge og betale for strandpromenaden foran parkeringshuset til SNAS. En reguleringsplan og rekkefølgebestemmelser SNAS selv har utarbeidet.  Dispensasjon gis i formannskapet og all kostnad og risiko er overført fra SNAS til BK. Høyre advarte mot å gi denne dispensasjonen. Det er spesielt også at det var positiv innstilling til slik dispensasjon fra administrasjonen.

Jeg hadde i det minste et håp om at det ble «pyntet» litt mot sjø, men det håpet forsvant også med denne dispensasjonen. Unødvendige millioner ruller ut for BK, om vi en gang i fremtiden vil gjøre noe med strandpromenaden som de fleste av oss ønsker gjennomført. Dette grunnet lite overveide vedtak.

Så hadde vi en rettssak mot en tidligere rådmann. Der har jeg gjort meg noen betraktninger;

Thorsen ble hentet av Ap/V og ansatt uten prøvetid eller mulighet til oppsigelse med 12 mnd. etterlønn som er nokså vanlig for rådmenn. Thorsen ansetter deretter daværende ordfører i ny stilling - som næringssjef.

Før tingretten hadde kommunestyret et møte der oppsigelse av Thorsen var tema, og en representant fra Ap (som også sitter i havnestyret) avviste oppsigelse om havnesaken ble en del av oppsigelsesgrunnlaget.

Kommunestyret gjorde vedtak i tråd med Aps ønske, for å oppnå enstemmighet for oppsigelse.

Vi kjenner utfallet av rettssakene. KS-advokatene vurderte at «havnesaken i seg selv er oppsigelsesgrunnlag godt nok».  Allikevel ble heller ikke havnesaken fremmet i lagmannsretten og ingen vitner fra havna. Hvorfor var det så viktig for Ap å holde havnesaken utenfor retten? Hva skulle allmenheten ikke vite?

Kan det ha sammenheng med den tidligere nevnte «underliggende avtale» som ble avtalt, i forrige periode, i Aps regjeringsperiode? Jeg minner om at ordfører fra Ap og styreleder fra Ap i havneforetaket var sentrale i forhandlingene.

At mange i administrasjonen og politikere (alle med fartstid i Ap) vitnet positivt i Thorsens favør medvirket også til utfallet av rettssaken. Selv etter enstemmig vedtak om oppsigelse i kommunestyret.

Uansett -  utfallet ble at Brønnøy ble 7,4 mill fattigere.

Med ryddige avtaler og veloverveide vedtak ville Brønnøy hatt alle forutsetninger for å bli en velstående og veldrevet kommune.

Og vi hadde hatt nok penger til bl.a. helse og oppvekst.

Leif Morten Slotvik, kommunestyremedlem for Høyre