I en meningsmåling for NRK er det bare 15 % av de spurte som
mener at elektrifisering av Melkøya er en god ide. Blant disse få finner vi ikke overraskende Ap
sin ordførerkandidat, Siv Aglen.
Hun vedgår i BA at "jeg er ikke den som legger strategiske planer", men at "det som er rett å gjøre er rett å gjøre uansett".
Jeg mener at dette er å logre med halen inn mot partieliten på Østlandet og legge seg flat for egen regjering.
Hvor er Aglen sin vilje og evne til å tenke på de behovene Brønnøy har?
For miljøets del vil ikke elektrifisering av Melkøya bety
noe som helst. Den gassen som ikke brennes der, vil bli eksportert og brent et
annet sted. Miljøeffekten er null, og elektrifisering av Melkøya er ren
kosmetikk av eget miljøregnskap.
Regjeringen Støre vil at kostnadene for denne kosmetikken
skal veltes over på oss nordlendinger. Konsekvensen kan bli strømpriser som de
sørpå har, og reservert kraft til Melkøya vil stoppe andre utbygginger i
Nordland.
Mitt hovedpoeng er at vi trenger egen strøm til kraftkrevende
utbygginger i Nordland. Her på Sør-Helgeland
er f.eks. utbygging av Toftøya og settefiskanlegget på Vevelstad meget viktige
prosjekt for å sikre arbeidsplasser og utvikling.
Da kan vi ikke eksportere vårt største konkurransefortrinn ut av Nordland, nemlig ren og fornybar vannkraft. Vi må tørre å fronte Brønnøys interesser, og ikke logre med halen for partieliten!
Så er det jo ikke dumt å legge en strategi innimellom, slik
at ikke alt blir på lykke og fromme.
Andre får drømme om posisjoner i rikspolitikken.
Mine politiske ambisjoner er å bli Brønnøy sin neste
ordfører. I den rollen kommer jeg til å være
en tydelig stemme for Brønnøy sine interesser, så får jeg heller tåle kritikk
fra sentralt hold.
Rune Moe, ordførerkandidat for Høyre
