Lederen av Stortingets finanskomite og kandidat for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, forsøker seg på historieskriving om Bondevik 2-regjeringen. Det går dårlig – svært dårlig.
Til dekket bord
Det viktigste først. Vi må sørge for trygghet for arbeidsplasser, familie og hjem. Finanskomiteens leder får strykkarakter som historieskriver. Vi kunne i det minste forvente at han var opptatt av økonomisk politikk. Foto: colourbox.com
For det første er det mildt sagt oppsiktsvekkende at finanskomiteens leder ikke nevner den økonomiske virkeligheten i 2001. Da vi overtok etter Stoltenberg 1-regjeringen var nemlig norsk økonomi tynget av høyt rentenivå, sterk kronekurs og kraftig vekst i statens utgifter. Et samlet nærings- og arbeidsliv ga beskjed om at økonomien på makronivå måtte prioriterteres. Og det gjorde Høyre! Så til de grader at regjeringen Stoltenberg 2 etter bare fire år kunne vandre inn til dekket bord. Ordene er Arne Strand sine, daværende politisk redaktør i Dagsavisen. Vi hadde snudd pessimisme til optimisme.
Hvorfor er ikke finanskomiteens leder opptatt av god styring av landets økonomi? Høyre har gang på gang vist at vi kan dette. Men det passet vel ikke så godt inn når Michaelsen prøver å overbevise oss om at dagens regjering har gjennomføringskraft. Han unntar et viktig premiss fra sin historieskriving, det gir strykkarakter.
Eksempler
Michaelsens innlegg trekker fram noen eksempler på hvor lite Bondevik 2-regjeringen utførte. Når vi nå først har fått etablert det viktige faktum at vi i løpet av fire år klarte å få norsk økonomi på fote igjen, da kan vi se nærmere på enkeltsakene.Michaelsen forsøker seg med at vi ikke innfridde med bygging av barnehager. Da er det jo veldig rart at SVs May Hansen den 10. juni 2005 uttaler følgende: «Det bygges barnehager som aldri før. Mange barn har fått barnehageplass, og de har fått det til lavere pris. Det har aldri vært en slik satsing og positiv utvikling innen barnehagesektoren tidligere.»
Neste tema Michaelsen forsøker å beskriver er skole. Sentrum-/Høyreregjeringen reformerte utdanningssektoren og satset sterkt på den offentlige skolen. Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble fullfinansiert, og Kunnskapsløftet i grunnskolen innebar en satsing på kompetanseutvikling for skoleeiere, skoleledere, lærere og instruktører.
Et spørsmål Michaelsen ikke berører er det hvileskjæret den rød-grønne regjeringen har innført når det gjelder forskning. Hvileskjæret rammer utdanning, forskning og næringsliv. Men det ble vel litt ugreit for Michaelsen å minne oss på det.
Neste tema er samferdsel. Michaelsen skriver ikke et eneste ord om at veiinvesteringene økte med om lag 20 pst. i perioden fra 2001 til 2005. Modernisering av samferdselsetatene og konkurranseutsetting av oppdrag ga i tillegg flere og bedre veier for pengene. Bare i 2005 gjorde konkurranseutsettingen av produksjonsdelen av Statens Veivesen det mulig å frigjøre nærmere 900 mill. kroner som ble brukt på flere og bedre veier.
Så til skattereduksjoner, som Michaelsen forsøker å gjøre til en negativ sak. Skatter og avgifter ble redusert med rekordhøye 30 mrd. kroner sist Høyre var i regjering. Det var viktig av særlig to grunner. For det første fordi den foregående Stoltenberg 1-regjeringen gjennomførte dramatiske skatte- og avgiftsøkninger som var i ferd med å plassere Norge på skatte- og avgiftstoppen i Europa. For det andre la vi stor vekt på å gi skattelettelser til bedriftene. Bedre rammevilkår for næringslivet bidro til å trygge arbeidsplassene og var en del av grunnlaget for den sterke økonomiske veksten i vår periode i regjering.
Det ble en skuffende start for historieskriveren Michaelsen. Etter åtte år med regjeringsmakt og flertall i Stortinget har de rød-grønne tydeligvis så lite å vise til av egne resultater at de bruker mesteparten av tiden på å kritisere opposisjonspartiene, først og fremst Høyre. Landet trenger nye ideer og bedre løsninger – vi trenger en ny regjering!.
