Margunn sin blogg før valget – mandag 2.9.13

I dag er det skolepolitikk som er tema. Det har i media under valgkampen florert flere skremselsbilder om hvor ille det vil bli hvis Høyres skolepolitikk slippes ut i Norges land. Hvordan de rødgrønne kan slå seg på brystet og fremheve at den eneste politikken som hjelper er den politikken de selv fører, er for meg utrolig å oppleve. Spesielt når vi i dag hører om hvor ille mange barn, unge og ikke minst foreldre opplever dagens skolepolitikk. I min blogg her vil jeg nyansere og fortelle deg som velger hva som er Høyres politikk på skole og utdanning.

Grunnskole:
I Norge går de aller fleste elever i den offentlige skolen. Høyres mål er at den offentlige skolen skal bli så god at den skaper muligheter for alle. Vi har ikke råd til at mange elever går ut etter 10 år på skolen uten å kunne lese eller regne godt nok.
Når elever mangler grunnleggende kunnskaper fra grunnskole klarer de heller ikke fullføre eller bestå videregående opplæring.
De rødgrønne har i løpet av 8 år lovfestet det minst viktige i skolen; frukt og grønt, frivillig leksehjelp fra 1.-4. klasse og nå lovfestes en kulturskoletime i SFO. Høyre satser på det viktigste for elevenes læring, nemlig gode lærere. Derfor vil vi lovfeste rett og plikt til etter- og videreutdanning av lærere. Vårt mål er at alle elever skal møte en drømmelærer når de begynner på skolen. Derfor har vi sagt at det første vi vil gå i gang med etter høstens valg er et lærerløft. Videre vil gjøre dagens lærerutdanning om til en femårig masterutdannelse.

Så litt om friskoler. Friskoler er et supplement til den offentlige skolen. Knappe 3 prosent av grunnskoleelevene i Norge går på en friskole. Disse skolene utgjør ingen trussel mot den offentlige skolen, men betyr mye for elever og foreldre som ønsker et alternativt skoletilbud. Høyre mener at det er kvaliteten i utdanningstilbudet som skal avgjøre om en friskole godkjennes, ikke religion eller alternativ pedagogikk.
Dersom etableringen av en friskole får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket, må søknaden om etablering avslås. Dette er en garanti for at det alltid vil være et godt offentlig skoletilbud tilgjengelig for elevene.

Det kan vel ikke unnlates heller å nevne karakterer i barneskolen. En myk overgang med karakterer i basisfagene norsk og matematikk fra 5. klasse er viktig for å gjøre elevene best mulig forberedt til skolehverdagen som venter dem på ungdomsskolen. Det vil også gi både eleven og foreldrene en klarere forståelse av hvor eleven står. Dette selvsagt ilag med den tilbakemelding som gies i dag.
I dag går elevene fra ikke å få tallkarakter i noen fag på barnetrinnet til å få tallkarakterer i alle fag på ungdomsskolen. OECD anbefaler i en rapport om norsk ungdomsskole at overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen bør forbedres. Finland har hatt karakterer fra 1. klasse i mange år, og skolen i Finland fremstår som et utstillingsvindu. Det er populært og vanskelig å komme inn på lærerstudier i Finland nettopp fordi de har klart å gjøre lærerjobben til en drømmejobb, og gjøre de grep som må gjøres for at elevene skal få mest mulig utbytte av sin skolegang.

Yrkesfag:
Frafallet i den videregående skolen er høyt og andelen er størst på yrkesfaglige studieprogram. Dette gjelder spesielt dem som ikke får lærlingeplass. Det er alvorlig for den enkelte, men gjør også at Norge går glipp av faglært arbeidsfag. Yrkesfagene trenger et løft for at flere skal fullføre utdanningen. Innholdet i opplæringen på yrkesfag må være bedre tilpasset det yrket elevene utdanner seg til. Det innebærer at teori og praksis må henge bedre sammen. Dette oppnår vi ved å yrkesrette undervisningen i fellesfagene, slik at elevene får en mer yrkesrelevant utdanning. Opplæring i bedrift er en viktig del av en yrkesfaglig utdanning. 1. desember 2012 var det totalt 24211 søkere til læreplass. Av disse fikk 16497 søkere godkjent lærekontrakt. Det betyr at 7714 søkere ikke fikk tilbud om læreplass. For å få økt antallet læreplasser vil Høyre øke tilskuddet til bedriftene som tar inn nye lærlinger.


Høyere utdanning:
En ny rapport fra NOKUT har påpekt at kvaliteten i høyere utdanning ikke har utviklet seg slik intensjonen med ”kvalitetsreformen”. Dette gjelder særlig på bachelornivå. For å bygge Norge som kunnskapsnasjon vil Høyre ha norske universitetsmiljøer i verdensklasse.
Å satse på kvalitet i høyere utdanning både for å imøtekomme næringslivets etterspørsel etter kompetent arbeidskraft og opprettholde Norges kompetansekraft, i takt med en sterkt økende konkurranse internasjonalt. Høyre fremmet i april 2013 forslag i Stortinget om å utarbeide en strategi med konkrete tiltak for å løfte norske universitetsmiljøer i verdenstoppen. Dette forutsetter blant annet en målrettet og forutsigbar økonomisk satsing. Høyre ønsker å stimulere til økt internasjonalisering, både på forsknings siden og for de under utdanning. Derfor mener Høyre det er på tide å gi studiestøtte til førsteårsstudenter i USA og ikke-vestlige land. Høyre foreslo totalt å styrke høyere utdanning i Norge med 213 millioner i 2013. For å få bedre løsninger ønsker derfor Høyre å øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene, og skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private utdanningsinstitusjoner.
I høst har vi også hørt om studenter som ikke finner sted å bo når de reiser hjemmefra for å studere. Dette tar Høyre på alvor og vi foreslo i behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å bygge 200 flere studentboliger i pressområder. Høyre vil endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger.

Morgendagens blogg vil være om helse – vi høres!