Margunn sin blogging i innspurten av valgkampen – onsdag 4.9.2013

På grunn av mye mediakontakt i går og teknisk feil med pc ble det ingen blogg i går – men her kommer den jeg lovte.
Var også i NRK, tv studio i går og svarte på Høyres helsepolitikk.

Vi har et godt helsevesen i Norge, hvor de fleste får hjelp uavhengig av status og inntekt. Trygghet for hjelp når en har behov for behandling og omsorg, er en bærebjelke i den norske velferdsmodellen. Samtidig er det slik at mange av dem som har størst behov for hjelp, ikke får det de har krav på. Dette er ei utfordring som vi politikere må ta på alvor og bidra til å bedre.

Det er slik at i dagens rødgrønne system så har flere hundre tusen personer tegnet helseforsikring mot bare noen titalls tusen for 10 år siden. Dette sier noe om tilliten til helsehjelp som vi politikere må ta på alvor.

Offentlige sykehus:
De fleste pasientene som trenger spesialisthelsetjeneste blir behandlet i offentlige sykehus. Det er i det offentlige de fleste pasientene vil få behandling, og det er her mesteparten av helsepersonellet vil arbeide. I dag er 70-80 % av behandlingene ved sykehusene akutte. Høyre vil at akuttbehandlingen, som i dag, skal foregå ved offentlige sykehus.

Derfor er det viktig for Høyre å bedre kvaliteten og styrke de offentlige sykehusene i Norge. Veksten i spesialisthelsetjenesten er anslått til om lag 12 milliarder kroner i neste stortingsperiode. Det er da ikke nok å bare øke bevillingene, vi må også ta tak i selve strukturen i spesialisthelsetjenesten. Offentlige sykehus vil alltid ha en særrolle i utvikling, forskning og utdanning. Det er behov for bedre kvalitet, mindre byråkrati og bedre ledelse. 

Høyre ønsker derfor en nasjonal helse- og sykehusplan slik at vi kan se sykehus-Norge i en sammenheng. Deretter vil Høyre legge ned de regionale helseforetakene og flytte makt og beslutninger til de lokale sykehusstyrene. Høyre vil også redusere byråkratiet i Helsedirektoratet og benytte fagmiljøene ved sykehusene i større grad.

Fritt sykehusvalg:
Høyre vil innføre fritt sykehusvalg på den offentliges regning, slik at den som trenger nødvendig helsehjelp, kan få et tilbud så raskt som mulig.
 Det vil koste mer penger å gi flere mennesker behandling. Høyre vil imidlertid ikke bruke kø som sparetiltak overfor mennesker som har rett til utredning og behandling, slik dagens regjering gjør. Høyre legger også vekt på de økonomiske og velferdsmessige kostnadene ved at mennesker står lengre enn nødvendig i helsekø.Mange av dem er sykemeldte, og mange har redusert livskvalitet.

Høyres modell forutsetter at pasienter får en rett til behandling etter vurdering av fastlege eller spesialist, slik som i dag. Nåværende regjering har bidratt til at de med penger kjøper seg ut av helsekøene og kjøper behandling der hvor de kan få hjelp utført raskt. Er dette en sosial helsepolitikk?

Omsorg:
Vi lever stadig lengre, og etterkrigsgenerasjonen er nå på vei ut av arbeidslivet. Det blir stadig flere eldre som har behov for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg ser vi en økning i antallet unge og yngre mennesker med slike behov. Dette gir et stort behov for økt arbeidskraft og økt utbygging av tjenestetilbudet. Om Statistisk Sentralbyrås beregninger slår til, vil det være underskudd på helsepersonell på opp mot 38000 årsverk i 2030.

Den store utfordringen i årene som komme, er å sørge for at tjenestetilbudet utvides uten at det går på bekostning av kvaliteten og å sikre et mangfold av tjenester for eldre og omsorgstrengende.
Mer enn hver tredje som jobber i pleie- og omsorgssektoren er ufaglært. Høyres mål er at ingen som kommer inn i omsorgssektoren som ufaglært skal forbli ufaglært. Det er en klar mangel på helsefagarbeidere fremover. Høyre vil sikre flere praksisplasser for helsefagarbeidere for å hindre drop-out og styrke yrkesfaglinjene.

Sykelønn:
Det har også florert en del mediautspill fra de rødgrønne og fagbevegelsen om at Høyre vil kutte i sykelønn. De har sett på Høyres forslag til statsbudsjett og funnet ut at det er lavere enn hva dagens regjering foreslår.
Når Høyre foreslår tiltak for at flere av de som i dag står i helsekø – som i dag mottar sykelønn – skal få raskere behandling for så å komme seg raskere i jobb og motta lønn, da vil dette naturlig nok redusere våre utgifter til sykelønn. Slik kan en se hvor feilslått angrepene blir presentert.

Rundt 600 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet og er på helserelaterte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Vi blir alle syke fra tid til annen, og noen blir også så syke at de ikke kan jobbe i det hele tatt. De skal ha uførepensjon, og de skal ikke skamme seg over det. Imidlertid er det viktig at de som venter på behandling eller hjelp skal få den hjelpa så snart som mulig nettopp for å kunne bidra til de velferdsordningene som vi har i dag, og som vi ønsker i fortsettelsen.

I morgen vil jeg blogge om raskere utbygging av vei og bane – følg med, følg med J

Margunn Ebbesen
2. kandidat Nordland Høyre