Nordland –det nye gullfylket

VG og andre deler av hovedstadspressen har denne uken oppdaget at «Nordland går så det griner».  VG+ har et flott oppslag som tar for seg hvorfor Nordland er det nye gullfylket, og slår fast følgende; Fylket er fritt for «oljedepresjon», eksporten fra fylket øker, arbeidsledigheten går ned, gullalder for fisk og metaller og fornybar energi blir stadig viktigere.

Selv om dette ikke er nytt for oss er det gledelig at også hovedstadspressen formidler det positive budskapet. Hos Brønnøy Næringsforum har både Erlend Bullvåg fra Universitetet i Nordland og vår egen Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen tidligere dokumentert den positive utviklingen.

 

 

Helikopterbasen og Norskehavet Nord

 

Selv om VG slår fast at vi i Nordland ikke lider av «oljedepresjon» er aktiviteten i Norskehavet Nord svært viktig for oss på Helgeland, både for industrien og for basene i Brønnøysund og Sandnessjøen.

 

Nordland Fylke har ved flere anledninger slått fast at basene på Helgeland skal benyttes ved oljeaktivitet i Norskehavet utenfor Nordland, og det ligger også Stortingsvedtak på det samme når det gjelder feltene Norne, Skarv og Aasta Hansteen. Til tross for dette registrerer vi at betydelig aktivitet rett utenfor vårt område betjenes fra Kristiansund. 

Nå i sommer gjelder dette E.ON  sin boring med riggen «Borgland Dolphin»  på Salanderfeltet (brønn på 6507/-11, lisens PL 650) som ligger rett øst for Skarv. Kristiansund benyttes både som helikopterbase og forsyningsbase, selv om flytiden ut fra Brønnøysund er 30 minutter kortere.

 

I tillegg registrerer vi at det gigantiske rørleggingsfartøyet «Solitaire», som legger den 48 mil lange Polarled fra Aasta Hansteen til Nyhavna i Aukra,  nå holder til i havet rett utenfor Brønnøysund. Også her er det hovedsakelig Kristiansund som benyttes. Kun 1 av 4 flyvninger skjer ut fra Brønnøysund. De øvrige går fortsatt fra Kristiansund.

 

Så snart jeg ble kjent med dette anmodet jeg både ordfører, fylkesrådsleder og fylkesråd for næring om å følge opp dette overfor både selskapene og myndighetene. Det er viktig at ringvirkningene av oljeaktiviteten utenfor kysten av Nordland kommer vår region til gode!

 

Lærlingeordningen styrkes

 

Den yrkesfaglige kompetansen er viktig for å bygge landet og skape trygge arbeidsplasser.  For å imøtekomme nåværende og fremtidige behov for faglært arbeidskraft, må tilbudet av læreplasser være større.

 

Høyre vil stille krav om at bedriftene har lærlinger når kommunen legger ut anbud. Videre vil Høyre fortsatt arbeide for at kommunen selv følger opp det vedtatte målet om at kommunen skal bidra med 2 læreplasser pr 1.000 innbygger.

Departementet ønsker også å innføre en merkeordning for lærebedrifter, hvor godkjente lærebedrifter med lærlinger får muligheten til å synliggjøre dette. En  slik merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger. 

Kanskje vil det utgjøre forskjellen mellom å velge en frisør fremfor en annen, eller hvilken rørlegger du velger når du skal pusse opp badet. Merket kan fungere som en pekepinn på kvalitet og seriøsitet i virksomheter. Det er viktig at merkeordningen er troverdig og gjøres godt kjent hos forbrukerne.

 

Departementet vil legge vekt på en ordning som er enkel og ikke krever mye byråkrati og administrasjon. Dette skal være en fordel, både for bedrifter og læreplassøkere.  Alle partiene på Stortinget støtter forslaget, men det blir gjennomført først under denne regjeringen.

 

Bortsett fra en midlertidig økning i 2009 sto lærlingtilskuddet på stedet hvil i åtte år under de rødgrønne. Dagens regjering har økt lærlingtilskuddet to ganger på to år. Med økningen i årets budsjett på 4 000 kroner per kontrakt har vi økt lærlingtilskuddet med 7 500 kroner totalt siden H/FRP tok over fra de rødgrønne.

 

 

 

Samarbeid om utvikling av byregioner

 

Forholdet mellom byer og distrikter er ikke et nullsumspill der svakere byer betyr et sterkere omland, men det er tvert imot slik at by og land har interesse av å styrke hverandre.

 

Nå er det lettere å si at kommuner i samme region skal samarbeide om å tilrettelegge for vekst og utvikling enn å få det til å praksis. For å stimulere til mer samarbeid av denne typen over kommunegrensene finnes det et utviklingsprogram for samarbeid i by- og senterregioner. 

Første fase av programmet ble gjennomført i 2014. I denne første fasen ble samhandling over kommunegrensene styrket ved at deltagerne måtte gjennomføre tiltak som så hele regionen som et sammenhengende område.

Fase to er nå i gang og Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler ut rundt 87 millioner kroner fordelt på 37 byregioner med 220 kommuner som har søkt om å bli med i programmet.

 

Et forhold det kan være interessant å følge med på i disse samarbeidsprosjektene er at det ser ut til å være et forholdsvis stort sammenfall mellom kommuner som samarbeider om disse byregionsprosjektene og kommuner som snakker sammen om kommunesammenslåinger, selv om det ikke er det som er målet med prosjektene. 

Og det er vel ikke helt unaturlig at kommuner som samarbeider godt over kommunegrensene ellers, for eksempel om å legge forholdene til rette for vekst i næringslivet, også snakker godt om å løse enda flere oppgaver sammen.

 

I vårt «nærmiljø» har HALD-kommunene og Vefsn i felleskap fått vel 2 millioner kr til et samarbeidsprosjekt som går på Infrastruktur, kompetanse, profilering og samarbeid. Rett sør for oss har Leka, Nærøy, Vikna, Namsos og 9 andra Namdalskommuner fått vel 2,5 mill kr  som skal gå til samhandling mellom næringsapparat, offentlig myndigheter og FoU-institusjoner, samt økt kunnskap om nye arbeidsplasser basert på naturressurser.

 

Sør Helgeland og Brønnøysund glimrer med sitt fravær på listen over By-regioner som har søkt om og fått tilskudd. Jeg har tatt dette opp med Brønnøy sin ordfører som også er regionrådsleder, men har så langt ikke fått noen tilbakemelding.

 

 

Ønsker dere fortsatt en god sommer!